Gamle Maridalsvei 1

Velkommen til Gamle Maridalsvei 1 - en sjelden mulighet til å skape ditt drømmehjem i landlige, grønne og skjermende omgivelser. Her kan du oppleve en naturnær livsstil uten å gi slipp på nærheten til byens fasiliteter. Ca. 20 minutters kjørsel til Oslo sentrum.

Eiendommen består av en frittstående enebolig og en garasje, beliggende på tomt på ca. 2,3 mål. Boligen er oppført over to plan og inneholder blant annet stue, spisestue, kjøkken, soverom, rom benyttet som soverom, bad, toalett, loft (151 kvm i gulvareal) og krypkjeller. Videre omfatter også eiendommen en romslig hage.

- Eiendom på 2,3 mål med enebolig, garasje og hage

- Behov for renovering og oppussing

- Skap ditt drømmehjem!

Enebolig over to plan bestående av hovedplan og loftsbod/ kaldtloft. Første etasje inneholder bad, stue, spisestue, kjøkken, toalettrom, soverom, rom benyttet som soverom, 2 entréer og 2 ganger. Loftsetasjen består av en loftsbod med trappeløp, og dør til øvrig kaldtloft på 114 kvm i gulvareal. Under boligen er det to krypkjellere. Videre består eiendommen av en garasje som inneholder garasje/ lager/ boder.

Kjøkken: Kjøkkenet er opplyst installert i 2015. Kjøkkeninnredning med profilerte fronter og frittstående hvitevarer. Rustfri benkeplate og integrert oppvaskkum og med ettgreps blandebatteri. Synlige vannrør av kobber og plast. Synlige avløpsrør i plast. Kjøkkenventilator over platetopp med ukjent alder.

Våtrom: Badet har flislagt gulv med elektriske varmekabler, flislagte vegger og malt betonghimling. Fliser og fuger er senere overmalt. Sanitærutstyret består av: Dusjkabinett, servant med speil og belysning. Opplegg for vaskemaskin. Synlige vannledninger er utført i forkrommede kobberrør, mens synlige avløpsrør er av plast. Badet har naturlig avtrekk over tak. Tilluft tilføres gjennom spalte under døren.

Toalettrom: Toalettrommet har ukjent byggeår. Gulvet og veggene er flislagt, og himlingen er malt. Oppvarming via elektriske varmekabler. Toalettrommet er innredet med gulvstående WC. Toalettrommet har naturlig avtrekk. (overstrømming via bad i naborom) Luftespalte for tilluft under døra.

Loftsetasje: Loftsetasjen består av en loftsbod med trappeløp, og dør til øvrig kaldtloft. Loftsboden har sammenhengende og gangbart gulv, innvendig belysning samt panelte, uisolerte vegg- og himlingsflater. Det øvrige kaldtloftet har en maksimal takhøyde på ca. 5,5 meter og et omtrentlig gulvareal på ca. 114 m². Gulvet er ujevnt, og store deler har løse eller manglende gulvbord med stedvis synlig stubbloftsleire. Kaldtloftet har derfor ikke et sammenhengende og sikkert gangbart gulv.

Krypkjellere: Under boligen er det to krypkjellere. Den ene har adkomst gjennom gulvluke i entréen og et omtrentlig gulvareal på 57 m². Takhøyden varierer fra ca. 1,80 til 2,00 meter. Vannbehandlingsanlegg, varmtvannsbereder, avtrekksvifte og øvrige tekniske installasjoner er plassert her. Den andre krypkjelleren har adkomst gjennom utvendig luke mot hagen og et omtrentlig gulvareal på 58 m². Takhøyden varierer fra ca. 1,60 til 1,80 meter. Oppgitte arealer for kaldtloft og krypkjellere er omtrentlige gulvarealer og må ikke forveksles med måleverdig bruksareal.

Tekniske installasjoner: Boligens ledningsnett for forbruksvann består av rørinstallasjoner fra ulike tidsepoker. Det er registrert mykglødde kobberrør med plastkappe, tynnveggede harde kobberrør med kapillærloddede skjøter samt rør-i-rør-system. Vanninntaket er utført med PE-rør. Hovedstoppekran er plassert i kjeller. Synlige innvendige spillvannsledninger er hovedsakelig utført med sorte PP-rør. Bunnledninger for spillvann består av eldre støpejernsrør (SA-rør) og nyere PVC-grunnavløpsrør. Naturlig ventilasjon i boligen og avtrekk på våtrom/kjøkken. Boligen har luft-til-luft-varmepumpe, registrert produsert i 2017.

Elektrisk anlegg: Hovedsakelig utført med åpent ledningsopplegg. Sikringsskap med automatsikringer og hovedsikring er plassert i plan 1. På loftet er det plassert en inntaksboks hvor hovedkabelen er tilkoblet og videreført til sikringsfordelingen i plan 1.

-Etter at Oslo kommune v/ Boligbygg Oslo KF gir aksept av bud, og kjøper har signert kjøpekontrakt, legges salget frem for bystyret til behandling der de må godkjenne salget/kjøpet. Oppgjør og overtakelse kan skje 30 dager etter vedtak om salg. Selger signerer etter vedtak i bystyret. Dette grunnet salg av eiendommer utenfor markagrensen (i marka), eiendommer som er regulert til friluftsområder, naturvernområder og eiendommer som er fredet skal vedtas i Bystyret.

- Salgsobjektet har i lengre tid vært benyttet til utleie til husstand(er) kommunen har hatt ansvar for å bistå med midlertidig bolig. Selger har ikke selv bebodd leiligheten og kjenner derfor ikke til skjulte feil eller mangler. Før budgivingen ble budgivere oppfordret i salgsoppgaven, til å undersøke ekstra nøye og gjerne sammen med en fagmann.

- Eiendommen selges slik den fremstår på visning, uten ytterligere rydding eller rengjøring.

- Ved denne handel følger som minimum en nøkkel til boligen, selger anbefaler kjøper å bytte låser til seksjonen. Selger er ikke ansvarlig for fremskaffelse av ytterligere nøkler til postkasser, boder eller fellesarealer.

- Oppgjør og overtakelse kan skje 30 dager etter vedtak om salg. Se informasjon ovenfor. Budgivere bes opplyse i budet ønsket overtakelsesdato.

- Overtakelse må skje på en arbeidsdag innenfor tidsrommet 08.00-16.00.

- Selger aksepterer ikke åpent skjøte.

- Kjøper vil ikke ha anledning til å befare eiendommen mellom budaksept og overtakelse for å ta mål eller befare av andre grunner. Kjøper må foreta nødvendige undersøkelser før bud inngis.

I salgsoppgaven finner du NEF sin standardliste «Oversikt over løsøre og tilbehør». Listen gjelder med mindre annet er særskilt oppgitt i salgsoppgaven. Dersom noe som står på listen ikke finnes på eiendommen, følger det heller ikke med. Med mindre annet er opplyst, medfølger integrerte hvitevarer på kjøkken. Alt løsøre og utstyr som medfølger overdras uten garantier, utover eventuell gjenværende leverandørgaranti. Kjøper må påregne at det kan være hull og merker etter innredning eller utstyr som ikke følger med.

Se vedlagt nabolagsprofil for kart og oversikt over adkomst. Det vil bli skiltet med &Partners-skilt ved fellesvisning.

Frittstående garasje/uthus oppført på tomt. Ellers parkering på tomt.

Garasjen/uthuset fremstår som en eldre bygning med betydelig alders- og bruksslitasje. Det må påregnes omfattende vedlikehold og flere reparasjoner. Særlig taktekking, nedre deler av yttervegger og trekonstruksjoner, vinduer, porter/dører, gulvkonstruksjoner og grunnmur bør følges opp.

Totalt bruksareal: 254,0 m²

• BRA-i: 202,0 m²
• BRA-e: 52 m² (garasje)

• TBA: 7 m² (terrasse)
• GUA: 114 m² gulvareal (kaldtloft)

Loftsboden har sammenhengende og gangbart gulv, innvendig belysning samt panelte, uisolerte vegg- og himlingsflater. Loftsboden er oppmålt til ca. 37 m², takhøyde ca 3m og medregnes som BRA-i. Det øvrige kaldtloftet har en maksimal takhøyde på ca. 5,5 meter og et omtrentlig gulvareal på ca. 114 m². Gulvet er ujevnt, og store deler har løse eller manglende gulvbord med stedvis synlig stubbloftsleire. Kaldtloftet har derfor ikke et sammenhengende og sikkert gangbart gulv. Arealet er ikke medregnet i BRA. Samlet gulvareal for loftsboden og det øvrige kaldtloftet er anslagsvis ca. 151 m². Arealet på kaldtloftet er omtrentlig og må ikke forveksles med måleverdig bruksareal.

BRA-i: Internt bruksareal. BRA-e: Eksternt bruksareal. Dersom dette arealet befinner seg i sameie, borettslag, aksjesalg e.l. vil normalt sett disse arealene ikke være eid av boligen, de er kun disponert på salgstidspunktet. Arealet kan f. eks. omrokeres av styret i ettertid. BRA-b: Innglasset balkong. GUA: Gulvareal. ALH: Areal med lav himlingshøyde.

Se vedlagte tilstandsrapport for nærmere beskrivelse av arealene. Arealene er oppmålt av bygningssakkyndig og ikke kontrollert/oppmålt av eiendomsmegler. Arealene er oppgitt iht NS 3940 Areal- og volumberegninger av bygninger.

Kulturminner:

Nåværende funksjon: Vannverksansatt.

Tidligere funksjon: Husmannsplass.

Tilbygg/ombygging: Bakerovner tatt ut før el. ca. 1930-tallet.

Gamle Maridalsvei 1 er også kjent som Svingen. Svingen var opprinnelig en husmannsplass under Kirkeby gård, og senere hammersmedplass. Eneboligen er kommunalt listeført. Bakgrunnen for dette er at bygget er det siste huset som stod igjen etter den opprinnelige husmannsplassen ble revet i 1950. Garasjen på eiendommen (tidligere vognskjul) er også kommunalt listeført. På tomten er det registrert rødlistet art - sterkt truet (ask).

Eiendommen er listeført på Byantikvarens gule liste og SEFRAK registrert som verneverdig bebyggelse. Vernestatusen kan medføre begrensninger for vedlikehold, utskifting, ombygging og andre endringer av bygninger og uteområder. Større utbedringer og tiltak som kan påvirke bygningens uttrykk, materialbruk eller verneverdier, må derfor avklares med kommunen og relevante antikvariske myndigheter før arbeidene igangsettes. Tilgjengelig overordnet kartgrunnlag viser også at eiendommen berøres av eller ligger i områder med registreringer knyttet til naturvern, kartlagt friluftslivsområde, verdifullt kulturlandskap og rødlisteart. Det er registrert ask, som er klassifisert som sterkt truet (EN), på eller i tilknytning til eiendommen. Registreringens nøyaktige plassering, omfang og aktualitet er ikke kontrollert som en del av befaringen.

For nærmere informasjon anbefales det å ta et søk på kommunens kartsider: https://od2.pbe.oslo.kommune.no/kart/

Eiendommen overdras med de rettigheter og forpliktelser som følger av grunnboken og eventuelle offentlige bestemmelser. Eventuelle tinglyste servitutter, erklæringer og rettigheter som fremgår av grunnboken, og som etter sin art skal følge eiendommen, overtas av kjøper. Pengeheftelser som er etablert som sikkerhet for selgers lån eller øvrige forpliktelser, vil bli innfridd og slettet for selgers regning i forbindelse med oppgjøret. Slike pengeheftelser skal ikke overtas av kjøper.

Eiendommen overdras således fri for pengeheftelser, med unntak av eventuelle heftelser som uttrykkelig er opplyst å skulle følge eiendommen. Kommunen har lovbestemt legalpant i sameiets eiendom som sikkerhet for betaling av kommunale gebyr.

Det er tinglyst heftelser på eiendommen. Kjøper overtar kun de servitutter, erklæringer og rettigheter som fremgår av grunnboken, og som etter sin art eller etter uttrykkelig avtale skal følge eiendommen.

På eiendommen er det tinglyst følgende servitutter/heftelser:

Dnr. 900489, tgl. 19.09.1913 - Bestemmelse om vannledn.

GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

Dnr. 74780, tgl. 29.11.2001 - Erklæring/avtale

I medhold av Lov om naturvern er Maridalen vernet som
landskapsvernområde - kgl.res. av 31.8.2001
GJELDER DENNE REGISTERENHETEN MED FLERE

Dnr. 672889, tgl. 16.06.2026 - Registrering av grunn

Registrering av grunn

Dnr. 900399, tgl. 15.09.1911 - Registrering av grunn

Registrering av grunn

For servitutter eldre enn fradelingsdato og eventuelle arealoppføringer som kan ha betydning for denne matrikkelenheten vises det til avgivereiendommen. Slike dokumenter er normalt ikke innhentet i forbindelse med salget.

Utvendig:

Bygget har saltakkonstruksjon fra byggeåret. Taket er utført som sperre- og åskonstruksjon med stående plank som taktro. Taket er tekket med betongtakstein lagt på lekter over undertak. Loftet er uinnredet og utført som loftsbod og kaldtloft. Det er målt en maksimal innvendig høyde på ca. 5,5 meter. Adkomst til loftet skjer via en bratt tretrapp fra gangen. Takrenner, nedløp og beslag av lakkert/plastbelagt metall. Ytterveggene er oppført i eldre trekonstruksjoner fra byggeåret. Fasaden har malt trekledning, med hovedsakelig liggende weatherboard-kledning i 1. etasje og stående trekledning på loftsetasjen. Boligen har malte trevinduer med 2-lags isolerglass. Boligen har også vinduer med enkle glass og karm/ramme i tre ved toalettrommet, i kjeller og i en ytterdør. Utvendige dører er utført i malt tre. Dørene har ulik alder og tilstand. Veranda med rekkverk av malt tre og utgang fra stue, via balkongdør. Balkongdør er i malt tre med utgang fra stue, med 2-lags glass. Gulv av beiset/impregnert terrassebord, og trapp av malt/beiset impregnert trevirke.

Innvendig:

Innvendige overflater er: Laminatgulv i oppholdsrom. Gulvbelegg i entre. Fliser på bad og toalettrom.

Vegger: Malte slette plateflater og malt trepanel. Flislagte vegger på bad og toalettrom.

Himlinger: Sparklede og malte plateflater. Malt trepanel.

Etasjeskillene er utført som trebjelkelag fra byggeåret. Boligen har murte teglsteinspiper fra byggeåret. Pipene har pusset og malt overflate i boligen og er synlige på loftet. Det er tilknyttet eldre frittstående ildsteder/ovner. Kjelleren ligger helt/delvis under terreng og har eldre konstruksjoner mot grunn og terreng. Kjellervegger består hovedsakelig av mur-/natursteinskonstruksjoner med synlige mineralske overflater. Støpt gulv og jord enkelte steder. Innvendige dører av malt tre, med ulik utførelse og alder.

Garasje, bygningsstruktur:

Eldre frittstående garasje/uthus oppført i trekonstruksjoner over grunnmur. Yttervegger har stående, malt trekledning, og saltaket er tekket med eldre takstein. Bygningen har eldre trevinduer samt porter og dører av tre. Innvendig er konstruksjonene i hovedsak synlige og består av eldre trekonstruksjoner med bordkledning. Deler av bygningen har tregulv, mens andre partier fremstår som enklere lager-/uthusarealer. Innerst i bygningen er det etablert et mindre rom som er benyttet som utedo. Bygningen fremstår generelt med betydelig alder, slitasje og et omfattende vedlikeholds- og utbedringsbehov. Beskrivelsen er basert på en enkel visuell besiktigelse og er ikke en fullstendig tilstandsrapport.

Denne tomten er eiet.

2334,00 kvm.

Eiendommen er nylig fradelt fra hovedeiendommen 62/5 (saksnr. 2024/04580).

Tomteforhold:

Eiendommen har hovedsakelig opparbeidet naturtomt med plen, gruslagte partier, busker og større trær. Terrenget rundt boligen er forholdsvis flatt og har stedvis begrenset fall bort fra grunnmuren. Vegetasjon og enkelte større trær står nær boligen.

Tomteforhold, byggegrunn:

Byggegrunnens oppbygning er ikke dokumentert. Kartgrunnlag viser at eiendommen ligger i et område hvor det kan forekomme marine avsetninger og mulig marin leire. Kartopplysningene er veiledende og dokumenterer ikke de faktiske grunnforholdene på eiendommen. Det er ikke utført geotekniske undersøkelser, prøvegraving eller kontroll av fundamenteringen. Det er registrert enkelte skjevheter i grunnmur og fundamenter, men det ble ikke observert entydige tegn til pågående setningsbevegelser ved befaringen. Ved terrenginngrep, fundamenteringsarbeider eller andre tiltak som kan påvirke grunnen, bør grunnforholdene undersøkes nærmere av geoteknisk fagkyndig. Tiltak må også avklares med hensyn til gjeldende regulering og verneforhold. På generelt grunnlag anbefales det å gjøre seg kjent med tilgjengelige opplysninger om grunnforhold og eventuelle fare-/aktsomhetsområder i kommunens kartgrunnlag og relevante temakart fra NVE.

Boligen er oppvarmet med stedvis panelovner og elektriske varmekabler på bad og toalettrom. I tillegg er det mulighet for vedfyring via peisovner i stua. Boligen har en 300-liters varmtvannstank, plassert i kjeller.

Energikarakter: E - Oransje

Energiforbruket er opplyst av selger og vil variere fra husstand til husstand.

Det foreligger "ekspedisjonsdokument" fra byggeåret, 1933. Et ekspedisjonsdokument er forgjengeren til ferdigattest. Dette dokumentet er førstesiden på byggesaken, hvor alle godkjennelser blir stemplet på (oppmålingssjefen, brannsjefen, helseråd, etc). Dette dokumentet kan være (ferdig) attestert, men i noen tilfeller er det bare registrert dato for byggeanmeldelse. Ved eldre bygårder er det som oftest dette dokumentet som vedlegges (attestert eller uattestert) for bekreftelse på at bygningen ble lovlig satt opp. Ekspedisjonsdokument kommer hovedsakelig i bygg som ble bygget på 1800-tallet og frem til rundt 1940-50.

Kommentar byggeår:

Boligens opprinnelige byggeår er ikke dokumentert. Matrikkelen oppgir 1933 som dato for «tatt i bruk». I Oslo kommunes Saksinnsyn er byggesak 193301494 registrert med tittelen «Gamle Maridalsvei 1 – Tilbygg våningshus». Saksbetegnelsen tyder på at det forelå en eksisterende bolig før tiltaket i 1933. Boligen antas derfor å være oppført før 1933, men det er ikke funnet dokumentasjon som fastslår opprinnelig byggeår eller hvor mye eldre bygningen er. Årstallet 1933 må forstås som et registrert årstall knyttet til tilgjengelige matrikkel- og byggesaksopplysninger, og ikke som et verifisert byggeår for hele boligen.

Meglerforetaket har også mottatt følgende attester:

• Ferdigattest for rehabilitering av gråvanns- og svartvannsanlegg datert 11.03.2014.

Det foreligger godkjente og byggemeldte tegninger, men det er avvik fra disse. Det er mottatt plantegninger i digitalt format fra oppdragsgiver, som opplyses å være byggemeldte tegninger, og som i hovedsak samsvarer med dagens bruk. Tegningene er datert 14.06.2024, merket eksistrende plan 1. Tegningene er ikke verifisert mot byggesaksdokumenter eller godkjente tegninger hos offentlige myndigheter. Plantegninger fra byggeår stemmer ikke med dagens bruk. Vurderingene i rapporten er basert på visuell befaring, tilgjengelige opplysninger og boligens faktiske utforming. Det tas forbehold om at planløsning og arealbruk kan avvike fra godkjente tegninger.

Garasje: Det foreligger ikke tegninger. Det er ikke mottatt byggesakstegninger eller godkjente plantegninger.

Ferdigattest utstedes av bygningsmyndighetene på grunnlag av mottatt dokumentasjon fra kontrollansvarlige når et søknadspliktig tiltak er utført i samsvar med tillatelsen og øvrige krav etter plan- og bygningslovgivningen. At ferdigattest eksisterer, gir ingen garanti for bygget er oppført i henhold til tillatelsen og gjeldende regelverk eller at det senere er utført arbeid på bygget som ikke er byggemeldt eller godkjent.

Eiendommen er ikke tilknyttet offentlig vann- og avløp. Avløpsløshåndteringen på eiendommen er basert på separat håndtering av svartvann og gråvann (saksnr. 201308106). Gjeldende utslippstillatelse (saksnr. 13/03092-5) er vedtatt 05.06.2013 og gjelder til 01.07.2028.

Vannbehandlingsanlegg er montert på boligens vanninntak, bestående av partikkelfilter og UV-desinfeksjonsanlegg. Anlegget er tilknyttet privat vannforsyning/brønn. Anlegget er plassert i krypkjeller.

Vannforsyningen er fra privat brønn. Utv stoppekran er plassert utenfor luke til krypkjeller. Eiendommen har ikke tradisjonell septiktank/slamavskiller. Avløpsvann håndteres via eget privat gråvanns-/svartvannsrenseanlegg. Renseanlegget er nærmere beskrevet og vurdert under punktet "utvendige vann- og avløpsledninger" tilstandsrapporten.

Det er ikke utført vannprøver etter renovering av brønn i 2026. Gjennomføring av vannprøver bestilles opp av Boligbygg Oslo KF fra firmaet AF Energi. Testen kalles "Test av vannkvalitet fra tappevannsbrønn".

Følgende elementer er gitt TG3 (tilstandsgrad 3) i tilstandsrapporten:

Vinduer 2: TG3 settes på grunn av flere sprukne glass, vinduer som ikke lar seg lukke og omfattende funksjonssvikt i rammer og karmer. Forholdene krever utbedring for å redusere risikoen for vanninntrengning og videre skadeutvikling. Kostnadsestimat: 20 000-100 000,-. Konsekvens: Sprukne glass kan utvikle seg videre og medføre risiko for personskade. Mangelfull lukke- og tettefunksjon kan føre til trekk, varmetap og vanninntrengning. Fuktinntrengning kan føre til skader på karmer, rammer og tilstøtende veggkonstruksjoner. Skjeve rammer og mangelfull funksjon kan føre til ytterligere slitasje og redusert levetid. Se vedlagte tilstandsrapport for årsak til avviket, samt mulige tiltak for avviket.

Pipe/skorsteiner og ildsteder inne i boligen: TG3 settes på bakgrunn av oppsprekking og avskalling ved røykrørsinnføringene, flere riss i pipene, sot- og tjærelignende utfellinger ved sotlukene samt manglende ubrennbar gulvplate foran ildstedene. Forholdene medfører mulig brann- og helsefare og krever nærmere fagkontroll før videre bruk. Kostnadsestimat: 100 000-200 000,-. Konsekvens: Sprekker og utettheter i pipene eller rundt røykrørsinnføringene kan føre til utslipp av røyk og varme røykgasser til boligen eller omkringliggende konstruksjoner. Dette kan medføre fare for brann og kullosforgiftning. Sot- og tjæreavsetninger kan være brennbare og øke risikoen ved pipebrann. Manglende ubrennbar gulvplate gir risiko for at glør eller varme kan antenne eller skade brennbart gulv. Mangelfull avstand til brennbare materialer kan gi økt brannrisiko. Se vedlagte tilstandsrapport for årsak til avviket, samt mulige tiltak for avviket.

Rom under terreng (kjeller, underetasje, sokkeletasje): TG3 settes på bakgrunn av oppsprekking og avskalling ved røykrørsinnføringene, flere riss i pipene, sot- og tjærelignende utfellinger ved sotlukene samt manglende ubrennbar gulvplate foran ildstedene. Forholdene medfører mulig brann- og helsefare og krever nærmere fagkontroll før videre bruk. Kostnadsestimat: 100 000-200 000,-. Konsekvens: Sprekker og utettheter i pipene eller rundt røykrørsinnføringene kan føre til utslipp av røyk og varme røykgasser til boligen eller omkringliggende konstruksjoner. Dette kan medføre fare for brann og kullosforgiftning. Sot- og tjæreavsetninger kan være brennbare og øke risikoen ved pipebrann. Manglende ubrennbar gulvplate gir risiko for at glør eller varme kan antenne eller skade brennbart gulv. Mangelfull avstand til brennbare materialer kan gi økt brannrisiko.

Rom under terreng (kjeller, underetasje, sokkeletasje): TG3 settes på bakgrunn av dokumentert vanninnsig, fuktmerker, høy relativ luftfuktighet og målt fuktinnhold på opptil ca. 24,7 vektprosent i bjelkelaget. Forholdene innebærer risiko for sopp-, råte- og konstruksjonsskader og krever nærmere undersøkelser og fuktreduserende tiltak. Kostnadsestimat: 200 000-500 000,-. Konsekvens: Vedvarende høy fuktbelastning kan føre til utvikling av mugg, sopp og råteskader. Fuktskader i bjelkelag, bunnsviller og opplegg kan redusere konstruksjonenes bæreevne. Høy luftfuktighet og kjellerlukt kan påvirke inneklimaet i boligen. Fukttransport gjennom grunnmur og etasjeskiller kan føre til skader i tilstøtende konstruksjoner og rom. Salt- og kalkutslag kan føre til videre nedbrytning og avskalling av fuger og overflater. Skadeomfanget og utbedringskostnadene kan øke dersom vanninnsiget fortsetter.

Våtrom, 1. etasje, bad:

Generell: Vanntett sjikt, sluk og gjennomføringer: TG3. TG3 settes fordi det vanntette sjiktet antas å være etablert før år 2000, har usikker gjenværende funksjon og ikke er dokumentert. I tillegg er det registrert rørgjennomføringer uten synlig eller dokumentert tett tilslutning. Overflater – gulv: TG2. TG2 settes på grunn av begrenset og ujevnt fall, lokale områder hvor vann kan bli stående, liten høydeforskjell mellom sluk og dør samt manglende synlig eller dokumentert membranoppbrett ved terskelen. Overflater – vegger og himling: TG2. TG2 settes på grunn av sprekker og misfarging i fliser og fuger, overmalte overflater og lokal muggsopp-/svertesoppvekst i silikonfuger. Ventilasjon - TG2. TG2 settes på grunn av svakt avtrekk ved enkel funksjonsprøving og registrerte symptomer på utilstrekkelig luftutskifte. Vurdering av avvik: Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Konsekvens: Våtrommet har behov for omfattende oppgraderinger. For å sikre en løsning som oppfyller gjeldende krav, bør tettesjikt, sluk og røropplegg oppgraderes og dokumenteres. Kostnadsestimat: 200 000-500 000,-.

Innvendige avløpsrør: TG3 settes på grunn av konstatert lekkasje fra avløpsinstallasjonen under kjøkkenbenken. Usikker gjenværende funksjon, mangelfullt oppheng og manglende dokumentert service på renseanlegg og pumpekum understøtter behovet for nærmere kontroll og utbedring. Kostnadsestimat: 20 000-100 000,-. Konsekvens Fortsatt lekkasje kan føre til fuktskader, muggvekst og nedbrytning av kjøkkeninnredning, gulv og tilstøtende konstruksjoner. Utette avløpsinstallasjoner kan føre til kloakklukt og hygieniske ulemper. Mangelfullt oppheng kan føre til bevegelse, feil fall, utette skjøter og redusert avløpskapasitet. Manglende isolasjon i kalde soner kan føre til frostskader og driftsstans. Manglende service på renseanlegg og pumpekum kan føre til funksjonssvikt, tilbakeslag eller utslipp. Se vedlagte tilstandsrapport for årsak til avviket, samt mulige tiltak for avviket.

Tomteforhold, fuktsikring og drenering: TG3 settes på grunn av registrert fuktinntrengning, forhøyede fuktindikasjoner og vesentlige salt- og kalkutslag på innvendige kjellerflater. Forholdene viser at fuktsikringen og dreneringen ikke har tilfredsstillende funksjon, og det må påregnes undersøkelser og utbedringstiltak. Kostnadsestimat: 200 000-500 000,-. Konsekvens: Vedvarende fuktinntrengning kan føre til ytterligere saltutslag, nedbrytning av fuger og overflater samt fukt- og råteskader i tilstøtende trekonstruksjoner. Høy fuktbelastning kan gi kjellerlukt, mikrobiell vekst og redusert inneklima. Skjulte skader kan ha større omfang enn det som var synlig ved befaringen. Se vedlagte tilstandsrapport for årsak til avviket, samt mulige tiltak for avviket.

Følgende elementer er gitt TG2 (tilstandsgrad 2) i tilstandsrapporten:

Utvendig: TG3 settes på bakgrunn av dokumentert vanninnsig, fuktmerker, høy relativ luftfuktighet og målt fuktinnhold på opptil ca. 24,7 vektprosent i bjelkelaget. Forholdene innebærer risiko for sopp-, råte- og konstruksjonsskader og krever nærmere undersøkelser og fuktreduserende tiltak. Kostnadsestimat: 200 000-500 000,-.

Taktekking: Det er synlig mose på deler av taktekkingen. Taksteinens overflate viser tegn til alders- og værrelatert slitasje. Vindskiene ved inngangspartiet har begynnende fukt- og råteskader i endene. Årsak: Mosedannelsen kan skyldes skygge, høy luftfuktighet, begrenset opptørking og omkringliggende vegetasjon. Overflateslitasjen skyldes alder og langvarig værbelastning. Skadene i vindskiene skyldes sannsynligvis mangelfull overflatebeskyttelse og gjentatt nedfukting. Tiltak: Mose bør fjernes skånsomt med en metode som ikke skader taksteinens overflate. Takstein, innfesting, overganger og beslag bør kontrolleres i forbindelse med vedlikeholdet. Skadet treverk i vindskiene må repareres eller skiftes ut lokalt. Vindskiene må deretter overflatebehandles med et system som er tilpasset eksisterende materialer og bygningens vernestatus. Konsekvens: Mose holder på fukt og kan redusere opptørkingen av taktekkingen. Mose og overflateslitasje kan påvirke vannavrenningen og over tid føre til frostskader og redusert levetid for taktekkingen. Fuktskadene i vindskiene kan utvikle seg til mer omfattende råteskader dersom forholdet ikke utbedres. Tilstandsgrad TG2 settes på grunn av mose, aldersrelatert overflateslitasje og begynnende lokale fukt- og råteskader i vindskiene.

Nedløp, beslag og skorsteiner over tak: Vurdering av avvik: Det er registrert avflassing og krakelering av maling på vindskiene. Takrenner og nedløp har lokale deformasjoner. Det er registrert mose og organisk materiale i takrennene. Dette kan redusere kapasiteten og føre til at vann blir stående eller ikke ledes kontrollert bort. Taknedløpene avsluttes nær grunnmuren og har begrenset bortledning av overvann. Utvendig fuktsikring med grunnmursplate var ikke synlig og kunne ikke verifiseres. Forholdet er særlig relevant mot nord, hvor det også er registrert vanninntrengning i kjelleren. Årsak: Avflassing og krakelering skyldes alder, værbelastning og mangelfullt vedlikehold. Deformasjonene kan skyldes snø-, is- eller mekanisk belastning. Mosedannelsen skyldes manglende rengjøring, fukt og omkringliggende vegetasjon. Vanninntrengningen kan ha sammenheng med mangelfull bortledning av takvann, terrengfall og eldre eller utilstrekkelig fuktsikring og drenering. Tiltak: Takrenner og nedløp må renses for mose og organisk materiale. Deformerte partier må rettes eller skiftes ut. Renner, skjøter, innfestinger og overganger må kontrolleres og utbedres slik at takvannet ledes kontrollert bort. Taknedløpene bør forlenges eller tilkobles en egnet overvannsløsning som leder vannet bort fra grunnmuren. Vindskiene må skrapes, forbehandles og overflatebehandles. Utvendig fuktsikring og drenering mot nord bør undersøkes nærmere. Konsekvens: Tette eller deformerte takrenner kan føre til oppstuving og ukontrollert vannavrenning. Dette kan gi økt fuktbelastning på takfot, vindskier, yttervegger og grunnmur. Mangelfull bortledning av takvann kan bidra til vanninntrengning i kjelleren og fuktskader i tilstøtende konstruksjoner. Fortsatt fuktbelastning kan føre til råte, frostskader og økt skadeomfang. Tilstandsgrad TG2 settes på grunn av avflassing på vindskiene, deformasjoner og mose i takrennene samt mangelfull bortledning av takvann ved grunnmuren. Forholdene krever vedlikehold og lokale tiltak for å redusere risikoen for videre fuktbelastning og følgeskader.

Takkonstruksjon/loft: TG2 settes på grunn av konstaterte lokale fukt- og råteskader i taktro og tilstøtende treverk, mørke misfarginger, begrenset ventilering og mindre lokale nedbøyninger. Deler av konstruksjonen var tildekket og kunne ikke undersøkes, og det kan derfor foreligge skjulte skader. Det ble ikke registrert omfattende deformasjon eller konstruksjonssvikt ved befaringen. Skadeårsak og samlet skadeomfang må likevel kartlegges nærmere, og lokale reparasjoner må påregnes. Dersom videre undersøkelser avdekker omfattende råteskader eller vesentlig styrkesvekkelse, må tilstandsgraden og utbedringsbehovet vurderes på nytt. Konsekvens: Vedvarende fuktbelastning kan føre til videre utvikling av sopp- og råteskader. Råteskader kan redusere bæreevnen i taktro, sperrer, bjelker og opplegg. Skjulte skader kan ha større omfang enn det som var synlig ved befaringen. Mangelfull ventilering og luftlekkasjer kan føre til kondens og ytterligere fuktbelastning. Løse bord og åpne partier i gangbanen gir risiko for fall og gjennomtråkk. Se vedlagte tilstandsrapport for årsak til avviket, samt mulige tiltak for avviket.

Yttervegger/veggkonstruksjon: TG2 settes på grunn av punktvise fukt- og råteskader, forhøyede fuktverdier, mangelfull lufting, manglende gnagesikring og utilstrekkelig avstand mellom kledning og terreng. Konsekvens: Vedvarende høy fuktbelastning kan føre til videre utvikling av sopp- og råteskader. Skadene kan spre seg til bakenforliggende lekter, sviller og veggkonstruksjoner. Mangelfull lufting kan føre til langsom uttørking og økt risiko for skjulte fuktskader. Manglende gnagesikring kan gi mus og andre gnagere tilgang til veggkonstruksjonen. Skadeomfanget og utbedringskostnadene kan øke dersom forholdene ikke utbedres. Se vedlagte tilstandsrapport for årsak til avviket, samt mulige tiltak for avviket.

Vinduer og takvinduer/takluker/overlys: TG2 settes på grunn av avflasset overflatebehandling, vedlikeholdsbehov på lister og vannbrett samt mangelfull tetting og uferdige tilslutninger rundt vinduene på kaldtloftet. Konsekvens: Mangelfull overflatebehandling og vannbrett uten tilstrekkelig beskyttelse kan føre til økt fuktopptak og utvikling av råteskader. Utette overganger rundt vinduene kan føre til trekk, vanninntrengning, varmetap og fuktskader i tilstøtende konstruksjoner. Åpningene kan også fungere som inntrekksveier for insekter og gnagere. Se vedlagte tilstandsrapport for årsak til avviket, samt mulige tiltak for avviket.

Ytterdører: TG2 settes på grunn av utetthet, manglende tettelister, skader og slitasje på karm og dørblad, begrenset låsefunksjon på den eldre døren, samt manglende beslag ved nedre del av den nyere døren. Konsekvens: Utette dører og manglende tettelister kan føre til kald trekk, varmetap og kondens. Mangelfull tetting og beslag kan føre til fuktopptak og utvikling av råteskader i dørblad, karm, terskel og tilstøtende konstruksjoner. Begrenset funksjon i låskassen gir redusert innbruddssikkerhet og kan gjøre døren vanskelig å lukke og sikre. Skadeomfanget og utbedringskostnadene kan øke dersom forholdene ikke utbedres. Se vedlagte tilstandsrapport for årsak til avviket, samt mulige tiltak for avviket.

Balkongdør: TG2 settes på grunn av manglende beslag, mangelfull terskelløsning og registrerte fuktmerker. Konsekvens Mangelfull tetting og beslag kan føre til vanninntrengning i terskel, karm og tilstøtende vegg- og gulvkonstruksjoner. Vedvarende fuktbelastning kan føre til råteskader, redusert funksjon og økt skadeomfang. Skjulte skader kan foreligge selv om det ikke ble målt forhøyet fukt på befaringstidspunktet. Se vedlagte tilstandsrapport for årsak til avviket, samt mulige tiltak for avviket.

Balkonger, verandaer, takterrasser og altaner: TG2 settes på grunn av værslitt treverk, riss og sprekker, mangelfull overflatebehandling, håndløper på kun én side samt avskalling og sprekker i fundament og betongsøyler. Konsekvens: Fortsatt vær- og fuktbelastning kan føre til videre oppsprekking og utvikling av råteskader i treverket. Manglende håndløper på én side gir økt risiko for fall og personskade. Sprekker og avskalling i fundament og betongsøyler kan føre til videre frostskader og redusert bæreevne dersom skadene utvikler seg. Løse betongbiter kan medføre risiko for nedfall og personskade. Se vedlagte tilstandsrapport for årsak til avviket, samt mulige tiltak for avviket.

Overflater - gulv: TG2 settes på grunn av slitte gulvflater, knirk i større deler av gulvet og behov for vedlikehold og oppgradering. Konsekvens Bevegelser og knirk kan føre til økt slitasje på gulvoverflaten og underliggende konstruksjoner. Skadeomfanget og kostnadene kan øke dersom løse overflater ikke utbedres. Se vedlagte tilstandsrapport for årsak til avviket, samt mulige tiltak for avviket.

Overflater - vegger og himlinger: TG2 settes på grunn av lokale overflateskader og behov for vedlikehold og oppussing. Konsekvens: Avvikene har hovedsakelig estetisk betydning. Skadene kan utvikle seg og gi økt vedlikeholdsbehov dersom årsaken skyldes bevegelser eller fukt og ikke blir avklart. Se vedlagte tilstandsrapport for årsak til avviket, samt mulige tiltak for avviket.

Etasjeskiller og bærende konstruksjoner: TG2 settes på grunn av registrert knirk, nivåforskjeller på over 25 mm mellom enkelte rom, samlet høydeforskjell på over 30 mm og begrensede muligheter for kontroll av den underliggende konstruksjonen. Konsekvens: Knirk og nivåforskjeller kan gi redusert brukskomfort og føre til økt slitasje på gulvoverflater og sammenføyninger. Dersom skjevhetene skyldes svekkelser, setninger eller skader i bjelkelaget, kan forholdet utvikle seg og medføre behov for mer omfattende utbedringer. Ved åpning eller rehabilitering kan det avdekkes skjulte fukt-, mugg-, råte- eller skadedyrskader som ikke var synlige ved befaringen. Se vedlagte tilstandsrapport for årsak til avviket, samt mulige tiltak for avviket.

Innvendige trapper: TG2 settes på grunn av trappens dårlige funksjonalitet med bratt stigning og smale inntrinn. Manglende håndløper og avvik ved rekkverket registreres i tillegg som forhold som kan påvirke helse, miljø og sikkerhet. Konsekvens: Bratt stigning, smale inntrinn og manglende håndløper på én side gir økt risiko for fall og personskade. Store lysåpninger og mulig utilstrekkelig høyde på rekkverket øker risikoen for fall ned gjennom trappeåpningen. Se vedlagte tilstandsrapport for årsak til avviket, samt mulige tiltak for avviket.

Innvendige dører: TG2 settes på grunn av treg og mangelfull åpne- og lukkefunksjon, skader og sprekker i dørblad og karmer, slitt overflatebehandling samt mangelfull funksjon i enkelte dørvridere og låskasser. Det er behov for vedlikehold og lokale reparasjoner. Konsekvens: Mangelfull funksjon kan føre til ytterligere slitasje og skader på dørblad, karmer, hengsler og beslag. Dører som ikke kan lukkes eller låses tilfredsstillende, kan gi redusert bruksfunksjon. Sprekker og skadet overflatebehandling kan utvikle seg dersom vedlikehold ikke utføres. Se vedlagte tilstandsrapport for årsak til avviket, samt mulige tiltak for avviket.

Skadedyr og fuktkrevende insekter: TG2 settes fordi det er registrert spor etter gnagere av ukjent omfang og påvist inntrekksveier i kjelleren. Det er ikke konstatert vesentlige skader eller vesentlig svekkelse av konstruksjonene som gir grunnlag for TG3. Konsekvens: Gnagere kan føre til hygieniske problemer, lukt og forurensning av matvarer og overflater. Gnagere kan skade isolasjon, treverk, rør og elektriske ledninger. Skader på elektriske ledninger kan medføre funksjonsfeil og økt brannrisiko. Skadeomfanget kan øke dersom inntrekksveiene ikke blir tettet og eventuell aktivitet ikke blir stanset. Se vedlagte tilstandsrapport for årsak til avviket, samt mulige tiltak for avviket.

Våtrom, 1. etasje, bad:

Dokumentasjon for våtrom: TG2 settes fordi dokumentasjonen ikke tilfredsstiller kriteriene for TG0. Konsekvens: Manglende dokumentasjon medfører usikkerhet om materialvalg, utførelse og tetthet. Det kan foreligge skjulte feil eller mangler som ikke avdekkes ved visuell kontroll. Eventuelle lekkasjer kan føre til fukt-, mugg- og råteskader i gulv, vegger og tilstøtende konstruksjoner. Se vedlagte tilstandsrapport for årsak til avviket, samt mulige tiltak for avviket.

Kjøkken, overflater og innredning: TG2 settes på grunn av manglende skapdører og fuktrelaterte skader på skapstammen. Lekkasjen vurderes særskilt under "Innvendige avløpsrør". Konsekvens: Fortsatt lekkasje kan føre til ytterligere svelling, avflassing og nedbrytning av kjøkkeninnredningen. Vann kan trenge inn i gulv, vegger og tilstøtende konstruksjoner og føre til fukt- og muggsoppskader. Skadeomfanget og utbedringskostnadene kan øke dersom lekkasjen ikke stanses. Se vedlagte tilstandsrapport for årsak til avviket, samt mulige tiltak for avviket.

Kjøkken, avtrekk: TG2 settes på grunn av manglende dokumentert avtrekkskanal, manglende registrert kullfilter, utilstrekkelig tilluft og ventilatorens alder. Det er behov for oppgradering for å oppnå tilfredsstillende funksjon. Konsekvens: Mangelfullt avtrekk kan føre til at matos, fett og fukt spres i kjøkkenet og øvrige deler av boligen. Dette kan føre til lukt, tilsmussing, kondens og økt fuktbelastning på overflater og konstruksjoner. Manglende tilluft kan redusere avtrekkskapasiteten og gi utilfredsstillende inneklima. En eldre ventilator har økt risiko for driftsstans og behov for utskifting. Se vedlagte tilstandsrapport for årsak til avviket, samt mulige tiltak for avviket.

Toalettrom, 1. etasje, overflater og konstruksjon: TG2 settes på grunn av bomlyd i gulvfliser, eldre overflater og en ventilasjonsløsning med usikker kapasitet. Funksjonssvikten i de elektriske varmekablene er ikke lagt til grunn for tilstandsgraden og må vurderes særskilt av registrert elektrovirksomhet. Konsekvens: Funksjonssvikt i varmekablene gir redusert komfort og kan medføre behov for inngrep i gulvkonstruksjonen. Bomlyd kan utvikle seg til løse eller sprukne fliser. Mangelfull luftutskifting kan føre til lukt, kondens og økt fuktbelastning på overflater og tilstøtende konstruksjoner. Skadeomfanget og utbedringsbehovet kan øke dersom avvikene ikke følges opp. Se vedlagte tilstandsrapport for årsak til avviket, samt mulige tiltak for avviket.

Toalettrom, 1. etasje, sanitærutstyr: TG2 settes fordi sanitærutstyret har passert mer enn halvparten av forventet funksjonstid og har synlig bruks- og overflateslitasje. Konsekvens: Eldre sanitærutstyr har økt risiko for lekkasjer, funksjonssvikt og behov for reparasjoner. Lekkasjer kan føre til fuktskader på gulv og tilstøtende konstruksjoner. Merker og riper har hovedsakelig estetisk betydning, men kan gjøre overflatene vanskeligere å rengjøre. Se vedlagte tilstandsrapport for årsak til avviket, samt mulige tiltak for avviket.

Toalettrom, 1. etasje, avtrekk/ ventilasjon: TG2 settes på grunn av manglende mekanisk avtrekk og usikker kapasitet i den naturlige ventilasjonen. Ventilasjonsfunksjonen bør undersøkes nærmere og oppgraderes dersom luftutskiftingen ikke er tilfredsstillende. Konsekvens: Utilstrekkelig luftutskifting kan føre til lukt, kondens og økt fuktbelastning på overflater og tilstøtende konstruksjoner. Naturlig avtrekk kan ha begrenset effekt i perioder med små temperatur- og trykkforskjeller. Mangelfull ventilasjon kan gi redusert inneklima og økt vedlikeholdsbehov. Se vedlagte tilstandsrapport for årsak til avviket, samt mulige tiltak for avviket.

Tekniske installasjoner, innvendige vannledninger: TG2 settes på grunn av mangelfull isolering, merking og klamring, løse og pluggede rør, irr og misfarging på eldre kobberrør samt usikker gjenværende funksjon på deler av anlegget. Det er behov for nærmere kontroll og lokale utbedringer, men det er ikke konstatert omfattende lekkasjer eller vesentlig funksjonssvikt. Konsekvens Mangelfull klamring kan føre til bevegelser, mekanisk belastning og lekkasjer i rør og koblinger. Manglende isolasjon av varmtvannsrør gir økt varmetap og energibruk. Manglende kondensisolasjon på kaldtvannsrør kan føre til kondens og fuktskader på omkringliggende konstruksjoner. Irr og misfarging kan være tegn på korrosjon eller lekkasje og kan utvikle seg til vannskader. Eldre rør med usikker gjenværende funksjon kan svikte uten tydelige forvarsler. Se vedlagte tilstandsrapport for årsak til avviket, samt mulige tiltak for avviket.

Tekniske installasjoner, ventilasjon: TG2 settes på grunn av manglende eller utilstrekkelig ventilasjon i enkelte rom, mangelfull kontrollert tilluft etter utskifting til tettere vinduer og defekt avtrekksvifte ved kjøkkenet. Det er behov for nærmere kontroll og tiltak for å oppnå tilfredsstillende og balansert luftutskifting. Konsekvens Utilstrekkelig luftutskifting kan føre til dårlig inneklima, lukt og opphopning av fuktighet. Redusert tilluft kan svekke funksjonen til naturlige avtrekkskanaler og mekaniske avtrekksvifter. Økt fuktbelastning kan føre til kondens, misfarging og utvikling av mugg- og fuktskader på overflater og i konstruksjoner. Mangelfullt avtrekk fra kjøkkenet kan føre til at matos, fett og fukt spres til andre deler av boligen. Se vedlagte tilstandsrapport for årsak til avviket, samt mulige tiltak for avviket.

Tekniske installasjoner, varmesentral (fyrkjeler, varmepumper, fjernvarme, pelletsanlegg, gasskjeler, osv): TG2 settes på grunn av manglende dokumentasjon på service og vedlikehold, usikkerhet om service de siste to årene og fordi anleggets funksjon og tekniske tilstand ikke er kontrollert. Nærmere kontroll og service anbefales for å avklare anleggets funksjon og gjenværende brukstid. Konsekvens Mangelfullt vedlikehold kan føre til redusert varmeeffekt, høyere energiforbruk, dårligere inneklima og forkortet levetid. Dersom kondensavløpet er tett eller mangelfullt, kan det oppstå vannlekkasje og fuktskader. Fordi anlegget ikke er funksjonstestet, kan skjulte feil eller funksjonssvikt ikke utelukkes. Se vedlagte tilstandsrapport for årsak til avviket, samt mulige tiltak for avviket.

Tekniske installasjoner: TG2 settes på grunn av rød varsellampe, manglende servicedokumentasjon og usikkerhet om anleggets funksjon og renseeffekt. Forholdet krever snarlig kontroll, service og dokumentasjon av vannkvaliteten. Konsekvens Mangelfullt vedlikehold eller svikt i UV-anlegget kan føre til utilstrekkelig desinfeksjon av drikkevannet. Et mettet eller tilstoppet filter kan redusere vannmengden og renseeffekten. Dersom vannet inneholder sykdomsfremkallende mikroorganismer, kan utilstrekkelig behandling medføre helserisiko. Se vedlagte tilstandsrapport for årsak til avviket, samt mulige tiltak for avviket.

Tomteforhold, grunnmur og fundamenter: TG2 settes på grunn av avflassing, fuktpåvirkning, åpninger og registrerte skjevheter i grunnmur og fundamenter. Det er behov for nærmere undersøkelser for å avklare årsak, skadeomfang og om skjevhetene er stabile. Konsekvens Vedvarende fuktbelastning kan føre til ytterligere avskalling, frostsprengning og nedbrytning av fuger og naturstein. Bevegelser i fundamentene kan føre til økte skjevheter og sprekker i grunnmur og øvrige bygningsdeler. Dersom setningene er aktive, kan konstruksjonens stabilitet og bæreevne bli påvirket. Se vedlagte tilstandsrapport for årsak til avviket, samt mulige tiltak for avviket.

Tomteforhold, terrengforhold: TG2 settes på grunn av utilstrekkelig terrengfall, mangelfull bortledning av takvann og registrert fuktinntrengning i kjelleren. Forholdene krever terrengmessige og fuktreduserende tiltak. Konsekvens Mangelfullt terrengfall og utilstrekkelig bortledning av takvann kan føre til økt vannbelastning mot grunnmuren og bidra til fuktinntrengning i kjelleren. Vedvarende fuktbelastning kan medføre saltutslag, avskalling, frostskader og nedbrytning av grunnmur samt fukt- og råteskader i tilstøtende trekonstruksjoner. Se vedlagte tilstandsrapport for årsak til avviket, samt mulige tiltak for avviket.

Tomteforhold, utvendige vann- og avløpsledninger inkl. overvann og avløp fra drenering: Det er ikke fremlagt dokumentasjon på vannkvaliteten på brønnvannet. Manglende dokumentasjon gir usikkerhet om vannkvaliteten, med mulig risiko for helseskadelige forhold. Se vedlagte tilstandsrapport for nærmere informasjon om forholdet.

Følgende elementer er gitt TGIU (tilstandsgrad ikke undersøkt) i tilstandsrapporten:

Radon: Det er ikke fremlagt dokumentasjon på utførte radonmålinger eller på at bygningen har radonsperre eller andre radonforebyggende tiltak. Konsekvens: Uavklarte radonforhold kan innebære risiko for helseskadelig eksponering over tid. Radon er en kjent helserisiko, og forhøyede nivåer kan ha betydning for inneklima og beboernes helse.

Septiktank: Eiendommen har ikke tradisjonell septiktank/slamavskiller. Avløpsvann håndteres via eget privat gråvanns-/svartvannsrenseanlegg. Renseanlegget er nærmere beskrevet og vurdert under punktet Utvendige vann- og avløpsledninger.

Eiendommen ligger i et område som i kommuneplanens arealdel for Oslo kommune er avsatt som et LNF-område. LNF-område er en forkortelse for Landbruks-, natur- og friluftsformål. Dette innebærer at det hviler strenge restriksjoner på eiendommen vedrørende bygging, rivning m.m. Kjøper må selv ta kontakt med kommunen for å få godkjenning for eventuelle planer ved eiendommen.

For landskapsvernområdet gjelder følgende bestemmelser:

Alle inngrep som vesentlig kan endre naturmiljøet eller landskapets art eller karakter er forbudt, herunder:

Oppføring av bygninger, anlegg og faste innretninger, tilbygg, ombygging og omfattende eksteriørmessige endringer av eksisterende bygninger og anlegg, fjerning eller inngrep i kulturminner som gamle hustufter, hageanlegg, rydningsrøyser, steingjerder, heste- og kjerreveier, stier m.m., plassering av midlertidige eller transportable campingvogner, skur, opplag m.m., fremføring av luftledninger, opplegg av flomlys, drenering og annen form for tørrlegging, graving, uttak, utfylling, planering eller lagring av masse, lukking av bekker og kanaler, gjødsling og bruk av kjemiske bekjempningsmidler, henleggelse av avfall, utslipp av konsentrert forurensningstilførsel. Opplistingen er ikke fullstendig.

Forvaltningsmyndigheten eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer kan gi tillatelse til:

Etablering av et begrenset antall boliger i henhold til godkjent plan, inntil et antall boenheter tilsvarende 1.1.1975. Tilbygg og eksteriørmessige endringer av eksisterende bygninger. Lokalisering, utforming og volum på bygninger og anlegg må underordne seg hensynet til landskap, naturmiljø, kulturmiljø og byggeskikk i Maridalen.

Prisantydning kr 10 000 000,-

I tillegg til prisantydning og ev. fellesgjeld, påløper følgende omkostninger:

250 000,00,- (Dokumentavgift)

545,00,- (Tingl.gebyr skjøte)

545,00,- (Tingl.gebyr pantedokument)

19 900,00,- (Boligkjøperpakken Gjensidige)

268,00,- (Panteattest kjøper)

_______________________________________________________

10 271 258,- Totalpris inkl. omkostninger og fellesgjeld

_______________________________________________________

Det ovenstående forutsetter at eiendommen selges til prisantydning og at det kun tinglyses ett pantedokument. Det tas forbehold om endringer i offentlige gebyr.

Det er ikke registrert kommunale avgifter eller eiendomsskatt for året 2026 (kr 0,-). Kommunale avgifter og eiendomsskatt bør dog påregnes for kjøper etter overtagelse. Spørsmål om kommunale avgifter og eiendomsskatt rettes til kommunen.

Kommunen har innført eiendomsskatt. Denne baseres denne på markedsverdien minus bunnfradrag multiplisert med den promillesats som til enhver tid gjelder for den enkelte kommune (p.t 2-7 promille). Spørsmål om eiendomsskatt rettes til kommunen.

Utover det som er nevnt under punktet "Kommunale avgifter", påløper kostnader til for eksempel strøm, husforsikring, innboforsikring, vedlikehold og abonnement til tv og internett. Det er ikke mottatt informasjon om evt tidligere internett-tilkobling og bør undersøkes nærmere.

Det er i Oslo kommune vedtatt eiendomsskatt. Det gjøres spesielt oppmerksom på at beregningsgrunnlaget vil være høyere for boliger som benyttes som sekundærbolig. For å finne beregningsgrunnlaget vennligst se Oslo kommunes hjemmeside:

http://www.oslo.kommune.no/skatt-og-naring/skatt-og-avgift/eiendomsskatt/eiendomsskatt/

Primær formuesverdi kr. 5 490 875,00.

Sekundær formuesverdi kr. 14 272 678,00.

Gjeldende for ligningsåret 2025.

Oppgitt formuesverdi er basert på siste tilgjengelige fastsatte formuesverdi fra Skatteetaten. Årstall angir hvilket inntektsår verdien er knyttet til, og endelig formuesverdi kan avvike. Formuesverdien avhenger blant annet av om boligen benyttes som primær- eller sekundærbolig. Primærbolig verdsettes normalt til en lavere andel av beregnet markedsverdi (om lag 25 %). For primærbolig kan verdsettelsen variere avhengig av boligens verdi og gjeldende regelverk. Sekundærbolig verdsettes til en høyere andel (inntil 100 %). Fra inntektsåret 2026 er det tatt i bruk en ny beregningsmodell for boligverdier, og endelig formuesverdi kan derfor avvike fra oppgitt verdi.

Etter avtale. Budgivere bes opplyse i budet ønsket overtakelsesdato. Boligen selges slik den fremstår på visning, uten ytterligere rydding eller rengjøring.

-Etter at Oslo kommune v/ Boligbygg Oslo KF gir aksept av bud, og kjøper har signert kjøpekontrakt, legges salget frem for bystyret til behandling der de må godkjenne salget/kjøpet. Oppgjør og overtakelse kan skje 30 dager etter vedtak om salg. Selger signerer etter vedtak i bystyret. Dette grunnet salg av eiendommer utenfor markagrensen (i marka), eiendommer som er regulert til friluftsområder, naturvernområder og eiendommer som er fredet skal vedtas i Bystyret.